Grenland
Sportsfiskere

Grenland sportsfiskere er på Instagram
Det har blitt opprettet en egen instagramkonto for Grenland sportsfiskere. Håpet er at dette kan bidra til å nå ut til enda flere med tanke på å inspirere og å rekruttere nye medlemmer til foreningen. Her vil det legges ut bilder fra våre områder, hytter, dugnadsarbeid mm.
Erik Åtland

Når isen lokker – selv når den ligger metertykk

Noen av oss klarer rett og slett ikke å gå forbi et tjern om vinteren uten å lage et lite luftehull. Sånn har det alltid vært. Før møtte jeg likesinnede nesten uansett hvor jeg gikk – nå ligger mange av de gamle godplassene helt urørt gjennom hele vinteren. Tider forandrer seg, men trangen til å prøve… den sitter fortsatt i.

Som oftest blir det jo bare med forsøket: seige hull, druknede maggot og en sekk full av frisk luft på vei hjem. Men innimellom skjer det noe mer.

For et par år siden tok jeg turen til ei lita tjønn i Luksefjell, uprøvd i isfiskesammenheng så langt jeg visste. En times gange oppover – og belønningen kom med én gang: en flott ørret i halvkiosklassen. Så ble det stille, og jeg rusla til andre enden av vannet. Et par napp, så dødt igjen.

Jeg satte pilkestikka opp‑ned i sidelomma på sekken mens jeg sjekka is-sørpa ved land. Fem minutter senere kom jeg tilbake… og ble stående og stirre på en sekk med tom sidelomme. På den korte tiden hadde en fisk dratt pilkestikka opp av sekken, ned i hullet – og forsvunnet!

«Smart» var ikke akkurat ordet jeg brukte om meg selv da. Jeg gikk hjem en pilkestikke fattigere, men med én tanke i hodet: Hevn.

Hevnen – og røya som forklarte alt

Helga etter var jeg tilbake. En liter svette i vårsola senere sto jeg igjen ved tjønna, klar for revansj. Nei, jeg fikk ikke pilkestikka tilbake… men kanskje møtte jeg den som var skyld i hele misæren.

Etter en snau time nappet det forsiktig 4–5 meter nede i dypet. Tilslag – og der satt den! Først fulgte den rolig med oppover, helt til den plutselig ombestemte seg. Da våknet kreftene. Jeg holdt igjen det jeg turte, slapp ut litt, prøvde å lirke «dyret» inn i hullet. Dette var noe helt annet.

En liten evighet senere skimtet jeg et gapende hode i issørpa. Jeg fikk tak i noen tenner, dro til – og med en svuppende lyd lå den der: verdens vakreste røye, blinkende i vårsola. I et tjern jeg aldri hadde hørt om røye i, attpåtil. Vekta stoppet på pene 1030 gram.

Da forsto jeg plutselig hvordan en pilkestikke kan forlate sidelomma på en sekk uten forvarsel.

Jeg var faktisk tilbake igjen nylig, i håp om å friske opp gamle minner etter en heller laber vintersesong. Mange turer, mange napp, mange fine øyeblikk – men ingen som den dagen røya tok hevnens plass i historien.

Når vårsola treffer – og flaksen endelig sitter

Jeg bora meg gjennom 70 centimeter is og sørpe, og nøt årets første kaffekopp i vårsola. Etter rundt 15 minutter skjedde det jeg hadde håpet på hele vinteren: tilslag – og fast fisk. Og her var det fres!

Jeg sleit med å få den inn i hullet, og tankene gikk rett til de to i Lille Gardvann som begge slo seg av i iskanten ved juletider. Jeg holdt igjen så hardt jeg torde, slapp ut litt, og sendte en stille bønn om litt mer flaks denne gangen.

Til slutt fikk jeg lirka den på plass, og opp av sullet kom den seilende: en smellfeit ørret på trekvart kilo, med en ørliten mormyska i munnviken – så vidt festet. Flaks, rett og slett.

Og mer skulle det bli. En time senere datt «lillebror» av kroken med hodet så vidt over issørpa. Et refleksstup (i alle fall i mitt hode) gjorde at jeg fikk vippa den på trygg grunn med et nødskrik. Flaks igjen – og middagen var sikret med god margin.

Som nevnt: Noen ganger er det helt all right.
In the morning…

Tekst og foto: Geir V. Vidme

Fra Fiskesport, men med sosial‑medievennlig versjon av teksten.

Utvalget har i dag to beltevogner. Det er rammestyrte BV202NFN 1979 mod, kjøpt av forsvaret.

Fem sjåfører, med mekanisk kompetanse, utøver oppgavene utvalget har – som er å frakte mannskap og materiell ut i våre områder der det skal uføres ulike dugnader. Kjøring må godkjennes av Løvenskiold Fossum og Skien Kommune.

Beltevognene er stasjonert på GS-Garasjen. Der er det verksted, og vedlikehold utføres her. I tillegg er det et oppholdsrom for utvalget.

Hvorfor ble Grenland Sportsfiskere egentlig stiftet?

Mange har gjennom årene lurt på hvorfor Grenland Sportsfiskere ble til – spesielt siden det allerede fantes to jakt- og fiskeforeninger i distriktet. Var det virkelig behov for én til?

Svaret er ja. Og årsaken er både enkel og viktig.

Før GS ble stiftet, opplevde mange fiskere at fiske havnet i skyggen av jakta. Ressurser, tid og penger gikk én vei, og fiskernes interesser ble ofte nedprioritert. Samtidig var tjuvfiske et stort problem i nærområdene våre.

I 10‑årsberetningen beskrives det slik: Dette handlet ikke bare om hvem som fikk mest – men om hvordan man høster, og hvordan man sår. Det trengtes en forening som satte fiske i sentrum, som tok vare på vassdragene og som bygde et fellesskap rundt ansvar, kunnskap og respekt for naturen.

Slik ble Grenland Sportsfiskere født. Av engasjerte fiskere som ville gjøre en forskjell – og som la grunnlaget for det fellesskapet vi er stolte av i dag.

Klekkeri og settefiskanlegg – starten på et eventyr

Visste du at ett av hovedmålene bak etableringen av Grenland Sportsfiskere var å sikre fiskebestandene i distriktet? På 1930‑tallet begynte forsurningen å merkes i flere vann, fisketrykket var høyt, og mange bestander sto i fare for å kollapse.

Allerede i 1937 tok GS grep. For aller første gang ble det satt ut fisk i regi av foreningen – fisk fanget i Nisterudbekken og satt ut i Røyvannet. Bak dette sto tre pionerer: Birger Fjeld, Jan Jansen og Condrup Hansen. De la grunnlaget for det kultiveringsarbeidet som fortsatt er en bærebjelke i foreningen.

To år senere fikk arbeidet stor oppmerksomhet. Norges fremste ekspert på innlandsfisk, cand. real. Sømme, kom til Grenland for å undersøke vannkvalitet og se resultatene av utsettingene. I prøvevannet Blokkevann fant han fisk som hadde gått fra 67 gram til hele 600 gram på ett år. Gjennomsnittsvektene lå mellom 144 og 350 gram – imponerende tall for tiden.

Sømme lot seg begeistre og ga Grenland Sportsfiskere rosende ord: Det fantes knapt en forening i Oslofjordområdet som arbeidet så målrettet, energisk og med så mange planer i sving.

Dette er en del av arven vår. En historie om innsats, kunnskap og vilje til å ta vare på naturen – og den lever videre i alt vi gjør i dag.