---

Hovedstyret og utvalg 2026/27

I snart ni tiår har Grenland Sportsfiskere båret en arv av ansvar, fellesskap og respekt for naturen. Når vi nå trer inn i et nytt arbeidsår, gjør vi det med ydmykhet overfor historien som ligger bak oss, og med fornyet vilje til å føre foreningen videre inn i fremtiden. Vår styrke ligger i menneskene som bærer arbeidet – i frivilligheten, i dugnadsånden og i kjærligheten til sportsfisket som binder oss sammen.

Det er derfor med høytid og takknemlighet vi presenterer de tillitsvalgte som har sagt ja til å lede Grenland Sportsfiskere gjennom 2026 og 2027. De trer inn i sine roller med et felles mål: å forvalte våre områder med klokskap, å styrke fellesskapet blant våre medlemmer, og å sikre at kommende generasjoner får oppleve den samme gleden ved fiske som vi gjør i dag.

---

Tillitsvalgte

Leder – Bjørn E. Eik
Tlf. 35 94 36 28 / 975 29 696
leder@grenlandsportsfiskere.no

Nestleder – Sten Åge Egeberg
Tlf. 992 39 394
nestleder@grenlandsportsfiskere.no

Kasserer – Harald W. Jenssen
Tlf. 901 43 415
kasserer@grenlandsportsfiskere.no

Sekretær – Per Ivar Eidem
Tlf. 415 41 430
sekretaer@grenlandsportsfiskere.no

Styremedlem – Dag Natedal
Tlf. 950 63 393
styremedlem@grenlandsportsfiskere.no

Fiskeutvalget – Bjørn T. Hansen
Tlf. 906 18 868
fiskeutvalget@grenlandsportsfiskere.no

Hytteutvalget / hyttesøknader – Robert Bærulfsen
Tlf. 90 65 23 02
hytteutvalget@grenlandsportsfiskere.no
hyttesoknad@grenlandsportsfiskere.no

Kultiveringsutvalg – Trond Moen
Tlf. 930 48 321
kultivering@grenlandsportsfiskere.no

Laks- og sjøørretutvalget – Morten Stensrud
Tlf. 911 42 791
lakseutvalget@grenlandsportsfiskere.no

1. varamann – Magne Myrvang
Tlf. 907 84 708

2. varamann – Tor Aschjem
Tlf. +47 97 51 68 13 / +47 35 59 03 33
tor@telemarksettefisk.no
telemarksettefisk.no

---

Takk og anerkjennelse

Grenland Sportsfiskere ønsker å rette en høytidelig og oppriktig takk til Jakt og Fjellsport for deres betydningsfulle arbeid med hytteutleie. Deres innsats er en viktig del av foreningens tilbud, og bidrar til at våre medlemmer får gode, trygge og minnerike opplevelser i våre områder.

Styret vil også uttrykke sin dype takknemlighet til alle som har bidratt i 2025. Hver dugnadstime, hver praktiske oppgave, hver innsats – liten som stor – har vært med på å styrke fellesskapet og sikre at foreningen står støtt. Det er frivilligheten som bærer oss, og det er fellesskapet som gir oss retning.

Med dette ser vi frem til et nytt år med arbeid, glede og ansvar. Må vi møte det med samme styrke, samme samhold og samme kjærlighet til naturen som har preget Grenland Sportsfiskere siden 1937.

---

Dette er Grenland Sportsfiskere

Grenland Sportsfiskere er organisert slik:

Hovedforeningen

Styret består av ni representanter: formann, varaformann, sekretær, kasserer, styremedlem og to varamedlemmer.

Utvalg

Foreningen har flere utvalg som arbeider med ulike fagområder og driftsoppgaver.

Undergrupper (aktivitetsgrupper)

Disse gruppene organiserer aktiviteter, turer, kurs og praktisk arbeid i foreningens områder.

---

Hovedforeningen

Grenland Sportsfiskere ble etablert i 1937 og har siden arbeidet for å gi sportsfiskere i Grenlandsområdet gode muligheter for fiske, friluftsliv og rekreasjon.

Våre viktigste fiskeområder er:

• Sauheradfjella, Luksefjell og Mofjella nord for Skien
• Gjuvsjåområdet på Hardangervidda
• Et område i Øyfjell
• En hytte ved Bamblekysten
• Laksefiske i Skiensvassdraget, som er svært populært

For å benytte fiskemulighetene i disse områdene må man være medlem av Grenland Sportsfiskere. Det er mulig å kjøpe dagskort, men uten medlemskap får man ikke leie pram eller benytte flere av foreningens øvrige tilbud.

---

Bakgrunn for stiftelsen

Gjennom de 75 årene Grenland Sportsfiskere (GS) har eksistert, har det vært en viss uklarhet rundt hvorfor foreningen ble stiftet, og hvem som deltok på stiftelsesmøtet. På dette tidspunktet fantes det allerede to foreninger som arbeidet med jakt og fiske i distriktet: Telemark Jeger- og Fiskerforening og Arbeidernes Jeger- og Fiskerforening. Man skulle derfor tro at alle med interesse for jakt og/eller fiske kunne få sine behov dekket der.

I 10‑årsberetningen gis det imidlertid en beskrivelse som tydelig viser hva som skilte GS fra de to eksisterende foreningene. Det ble ofte hevdet at jakt- og fiskeforeningene brukte for mye tid og ressurser på jakt, og for lite på fiske. Ikke bare tiden, men også pengene som kom inn, ble i stor grad brukt på jakt. De som primært var fiskere, opplevde derfor at deres interesser ble nedprioritert.

At årsaken til stiftelsen av GS ikke var fullt så enkel, kommer tydelig frem i 10‑årsberetningen. Den viser at det også handlet om «å høste og så» – og om å høste på riktig måte. Før stiftelsen var det utbredt tjuvfiske i nærområdene. Åpningslinjene i beretningen starter slik:

«Jeg vil ei være den, som fra min umoral vil liste, ei mer vil jeg være med på tjuvefiske», sier den omvendte tjuvfisker.

Dette var en spøkefull regle myntet på en av stifterne – men også en ærlig beskrivelse av forholdene før sportsfiskerforeningene kom.

---

Fra matauk til sportsfiske

10‑årsberetningen beskriver en stor interesse for fiske i distriktet, men også at fisket ofte foregikk med ufine metoder. Dette skapte store motsetninger mellom fiskere og grunneiere. Grobunnen for GS lå i at enkelte begynte å tenke annerledes: Fiske skulle være sport, ikke matauk.

Den som i ettertid har fått størst ære for initiativet til å stifte GS, var Bjarne Zachariassen. Han tok initiativet til det første møtet der det ble besluttet å opprette en fiskeforening. Zachariassen var allerede i gang med slukproduksjon i sin bedrift Elektrosølv, senere kjent som Sølvkroken. Både gjennom arbeidet og av egen interesse tilegnet han seg kunnskap om sportsfiske.

At begrepet sportsfiske hadde fått fotfeste, betydde mye. I 10‑årsberetningen siteres hedersreglene for sportsfiske, blant annet fra medlemsboken:

«Gleden ved selve fisket uten tanke på økonomisk utbytte av fangsten, særpreger den virkelige sportsfisker.
Han bruker stang, og velger ellers den redskap som gir fisken en sjanse.
Det krever ferdighet av fiskeren og gir ham den beste sport.»

Disse linjene viser at GS ikke ble stiftet av det vi i dag ville kalt «markfiskere», men av fiskere som brukte stang og snelle – helst fluefiske. Det ser vi også på deltakerne på det forberedende møtet og i det første styret. Likevel ble GS raskt en forening for alle med interesse for sportsfiske.

---

En ny måte å tenke på

«Hver fisk som får gyte i fred kan bli til hundreder av yngel.»

Denne tankegangen var radikalt annerledes enn den tradisjonelle oppfatningen av høsting fra naturen, der alt ble sett som matauk. Fiske på gytebekkene om høsten var vanlig, og et viktig tilskudd til matforsyningen i mange hjem.

At holdningene begynte å endre seg allerede da, skyldtes flere forhold. Området var i vekst, og fisketrykket økte. For å sikre et bærekraftig fritidsfiske måtte man tenke nytt – ellers ville det snart ikke være noe å fiske på.

---

Skitt fiske!

---