
Medlemsbladet Fiskesport
Utvalget har bestått av følgende medlemmer:
Redaktør: Kjell E. Høiby
Reklame/annonser: Trond Eriksrød
Hjemmeside: Dag Natedal
Økonomi: Finn Sigurdsen
Journalister: Fred A. Fahre, Hans M. Fahre, Olav Bøe, Erik Åtland, Unni Rui Hauge, Hege Johnsen
Til sammen har utvalget nedlagt 829 dugnadstimer.
– Kjell E. Høiby
Fiskesport-utvalget har i 2025 hatt fire møter og, etter avtale, levert ett blad for hver årstid.
Disse fire utgivelsene krever svært mye arbeid og enkelte av oss bruker mye tid og ressurser for å gjøre dette mulig. Vi har mistet ett medlem men likevel klart å holde deadline på alle utgivelser. Vi har klart å levere samtlige blad til tiden siden nr.1 – 2016. Dette vitner om en gjeng som står på og får jobben gjort.
Det er ønskelig at Foreningens utvalgsledere i fremtiden kan levere noe stoff om de respektive utvalgs arbeid og gjøremål. Hvis bladet skal eksistere i papirformat er det viktig at vi av og til får situasjonsrapporter fra utvalgene. I så måte er Fluegruppa enestående.
Historien om Tørrflua – de første ordene i Grenland Sportsfiskeres fellesskap
Det aller første «medlemsbladet» til Grenland Sportsfiskere var ikke et trykt hefte, men en håndskrevet bok med det poetiske navnet Tørrflua. Den så dagens lys 18. januar 1940, i en tid da foreningen fortsatt var ung og verden rundt sto i uro. Det som ble skrevet i boka, ble lest høyt på møtene – en tradisjon som bandt medlemmene sammen og ga rom for både humor, refleksjon og fellesskap.
Den første redaktøren var Hermann Andersen, en skrivefør og dikteglad mann som satte sitt tydelige preg på de første sidene. Han står bak flere av de tidligste innleggene, og vi møter ham igjen gjennom dikt som Evakuering, Ålen og Rørleggeren. Noen ganger signerte han med initialene «h a», andre ganger med det mer formelle «Red.» – redaktøren selv.
De første to månedene ble det skrevet over 25 sider, et imponerende aktivitetsnivå som vitner om entusiasme og skaperglede. Etter hvert roet tempoet seg, men det første året står fortsatt som et av de mest produktive. Når vi blar i boka i dag, ser vi at datomerkingen ikke alltid var like nøye. Den gang betydde det nok lite – innholdet var viktigere enn formalitetene.
1941 ble et godt år for Tørrflua, mens 1942 står tomt. I 1943 dukker det opp noen nye sider, og i 1944 ble det skrevet sju. Aktiviteten tok seg opp igjen i 1945 og 1946, før en lengre periode uten dateringer gjør det vanskelig å følge utviklingen kronologisk.
Det vi vet, er at Harald Andersen overtok som redaktør i 1948. Han signerte med «Ha‑An» og hadde allerede i mange år vært en trofast bidragsyter. Med ham fortsatte tradisjonen, og Tørrflua ble stående som et tidlig vitnesbyrd om foreningens kultur, humor og samhold.
Tidslinje: Historien om Tørrflua
1940 – Tørrflua blir til
-
- januar 1940 ser Tørrflua dagens lys som en håndskrevet bok.
- Tekstene blir lest høyt på møtene og fungerer som foreningens første medlemsblad.
- Hermann Andersen blir den første redaktøren.
- Han skriver de første innleggene og flere dikt, blant annet Evakuering, Ålen og Rørleggeren.
- Signaturene hans varierer mellom «h a» og «Red.».
1940 – Et år med høy aktivitet
- De første to månedene fylles over 25 sider.
- Aktiviteten er høy gjennom store deler av året.
1941 – Et nytt godt år
- Mange nye sider skrives, selv om datomerkingen ofte mangler.
1942 – Stillhet i boka
- Det finnes ingen nedtegnelser dette året.
1943 – Aktiviteten tar seg opp igjen
- Nye sider legges til, men i mindre omfang enn tidligere.
1944 – Et roligere år
- Kun sju sider blir skrevet.
1945–1946 – Ny giv etter krigen
- Aktiviteten øker igjen, og flere nye bidrag kommer til.
1947–1948 – En periode uten dateringer
- Mange tekster mangler årstall, men innholdet viser at boka fortsatt er i bruk.
1948 – Ny redaktør
- Harald Andersen overtar som redaktør.
- Han signerer med «Ha‑An».
- Han har allerede vært en aktiv bidragsyter i flere år.
Til Tørrfluas pappa
Gamle redaktør, takk for varme ord og alt det gode humør du brakte rundt vårt bord.
For vet du hva jeg tror? At ingen avis i Norges land har hatt en bedre mann.
For det er ikke hvermann som kan løfte pennen slik – så stødig, klok og rik – som vår egen Hermann.