Fisking i Luksefjell, Skien/Grenland Sportsfiskere
Grenland sportsfiskere har siden 1937 arbeidet for å skaffe sportsfiskere i Grenland gode fiskemuligheter.
Foreningens fiskevann finner man i Sauheradfjella, Luksefjell og Mofjella nord for Skien og i Gjuvsjåområdet på Hardangervidda.
Ørret er dominerende i disse vannene. GS har også et fiskeområde med ørret i Øyfjell. GS eier en hytte i skjærgården, med gode muligheter for spennende sjøfiske. Laksefiske i Skiensvassdraget er også populært.
For å benytte seg av fiskemulighetene i disse områdene, må du enten være medlem i Grenland Sportsfiskere eller kjøpe et dagskort. Er man medlem kan man leie foreningens prammer eller en av de 16 hyttene foreningen disponerer.
Bakgrunn for stiftelsen (Grenland Sportsfiskere)
Det har gjennom de 75 år Grenland sportsfiskere (Gs) har eksistert, vært noen uklarheter om hvorfor Gs ble stiftet, og hvem som var på stiftelsesmøtet. det var allerede to foreninger som arbeidet med jakt og fiske i distriktet, telemark Jeger- og fiskeforening og arbeidernes Jeger- og fiskeforening. en skulle derfor tro at de som var interessert i jakt og/eller fiske kunne få sitt behov dekket i en av disse foreningene. i 10 årsberetningen blir det i åpningskapitlet gitt en beskrivelse som gir innblikk i hva som skiller Gs fra de to andre foreningene. det har ofte blitt hevdet at en jakt- og fiskeforening brukte for mye tid og ressurser på jakt, og alt for lite på fiske. ikke bare tiden, men også pengene som kom inn i disse foreningene, ble brukt til jakt. de som kun var fiskere følte derfor at deres interesser ble nedprioritert. at årsaken ikke var så enkel, kan vi se av 10 års beretningen. den viser at det også er et spørsmål om ”å høste og så”, og et spørsmål om å høste på riktig måte. før stiftelsen av Gs var det et utstrakt tjuvfiske i våre nærområder. åpningslinjene i 10- årsberetningen starter slik:
Jeg vil ei være den, som fra min umoral vil liste, ei mer vil jeg være
med på tjuvefiske, sier den omvendte tjuvfisker. En spøkefull regle
som var myntet på en av stifterne. Og hvorfor ikke si det like ut,
for slik var det før vi fikk sportsfiskerforeninger.
For å holde oss til 10 årsberetningen: den beskriver stor interesse for fiske i distriktet, men viser også at fiske ofte foregikk med ufine metoder. derfor ble det store motsetninger mellom fiskere og grunneiere. at det var grobunn for Gs, var fordi enkelte begynte å tenke annerledes om fiske. de begynte å tenke mer på fiske som sport og ikke som matauk.
Den som i ettertid har blitt tillagt størstedelen av æren for at Gs ble stiftet, og som tok initiativet til det første møte der det ble bestemt å opprette en fiskeforening, var Bjarne Zachariassen. Han var allerede i gang med slukproduksjon i sin bedrift elektrosølv, senere omdøpt til sølvkroken. Både i embetes medfør og av egen interesse, fikk han kunnskaper om sportsfiske. det ble en helt annerledes måte å tenke høsting av naturen på enn den som rådde i jeger- og fiskerforeningene.
En behøvde ikke reise langt, for i Drammen og Oslo var det allerede stiftet rene sportsfiskerforeninger. Mye av tankene derfra ble brukt når GS ble stiftet. Da de skulle vedta lovene på stiftelsesmøte 18 mars 1937, ble lovene de hadde fått tilsendt fra sportsfiskerforeningene i Oslo og Drammen vurdert. Som det står i referatet fra stiftelsesmøte, ble lovene fra Oslo valgt, med noen lokale tilpassinger. De jeger- og fiskerforeningene som allerede var i distriktet ble også sett på som politiske.
Vi vet fra andre steder, at var det en streikebryter med i en forening, ble det startet en Arbeidernes Jeger og Fiskerforening. Om det var årsaken i vårt distrikt, eller om arbeiderbevegelsen sto så sterkt at det kom som en naturlig følge, er usikkert. Da måtte hvert enkelt medlem i Telemark Jeger- og Fiskerforening vært gransket.
Den politiseringen som disse to konkurrerende
foreningene hadde, var sannsynligvis også noe som gjorde at en del ikke fant det riktig å være medlemmer der, men ventet på et nøytralt alternativ. En kan tydelig
se at GS har fortsatt å være politisk meget nøytralt gjennom de fleste av krigens år. I 1943 var det imidlertid store gnisninger i styret mellom nazister og motstandsfolk. Likevel var foreningen så viktig, at de fant en måte å omgås på. På årsmøte i 1943 ble nazistene resolutt kastet ut av styret. I 1945 tok foreningen et klart politisk standpunkt og ekskluderte nazister som var medlemmer. Etter dette er det
igjen få tegn på politiske standpunkter i foreningen. Unntaket er noen uttalelser når det gjelder kampen mot sur nedbør. Den politiske nøytraliteten var et viktig bidrag både til etableringen og suksessen som GS seinere har hatt.
At begrepet sportsfiske var kommet, og at det hadde en tolkning, betydde også mye.
Her er sitat fra 10- årsberetningen:
”Hør bare hedersregler for sportsfiske som blant annet er inntatt i
vår medlemsbok: Gleden ved selve fisket uten tanke på økonomisk
utbytte av fangsten, særpreger den virkelige sportsfisker. Han bruker
stang, og velger ellers den redskap som gir fisken en sjanse.
Det krever ferdighet av fiskeren og gir ham den beste sport.”
Akkurat disse linjene viser at GS ikke ble stiftet av det vi vil kalle ”markfiskere”, men av de som drev fiske med andre metoder, med stang og snelle, og aller helst fluefiske. Vi kan se det på de personene som var på det forberedende møte, og
de som ble valgt i det første styret. Til tross for dette, ble GS snart en forening for alle med interesse for sportsfiske. Dette viser medlemstallet. Allerede det første året var medlemstallet på nesten 90 personer, året etter på ca. 180. Kultivering var viktig for måten en sportsfisker tenkte. Derfor var kultivering av vann, og i første omgang utsetting av fisk, noe som var med i tankene til de som stiftet GS. De skriver også at all småfisk skal settes ut igjen, og at en aldri skal fiske i gytetiden, for som det står:
”hver fisk som får gyte i fred kan bli til hundreder av yngel.”
Denne måten å tenke på var radikalt annerledes enn slik det til vanlig ble tenkt om høstingen fra naturen, der all høsting ble sett på som matauk. Fiske på gytebekkene om høsten var også vanlig, og var ofte et godt tilskudd til en slunken matkasse i mange hjem. Det som gjør at tankegangen allerede da begynte å snu til fordel for et fornuftig fritidsfiske, har flere årsaker. Området er i vekst, og fisketrykket på de ulike vann blir mye større. En måtte tenke annerledes for i det hele tatt å ha noe å fiske på. Dessuten var allerede forsurningen i gang, noe som også gikk ut over fiskebestanden. Så allerede i 1938 ble det fraktet kalkstein til noen bekker i Stengestadområdet.
Nå var det ikke bare det reine sportsfiske som lokket. For noen var også utsiktene til å drive med kastekonkurranser en drivkraft. Det en kan se, er at konkurransekasting er tatt med i den første loven til GS som ble vedtatt på stiftelsesmøtet den 18. mars 1937. En kan også se av beretningen for 1937 at fem deltagere fra GS deltok i kastekonkurranse mot Drammens sportsfiskere. Dersom ikke en del av medlemmene hadde drevet med casting før GS ble stiftet, hadde det neppe vært mulig å gjennomføre en slik konkurranse bare noen måneder etter stiftelsen. At castingsporten førte til ulike synspunkter i foreningen, og i noen perioder nesten delte den i to leire, er en annen historie. Bakgrunnen for dette var at enkelte syntes det ble brukt for mye penger på kastesporten og ville ha midlene til kultivering.
At det var et stort behov for en rein sportsfiskerforening, viser med all tydelighet den mottakelsen foreningen fikk. Allerede på stiftelsesmøtet var det mellom 30 og 40 personer, og på et møte foreningen holdt den 8. mai om stangfiske, kom over 100 personer. GS ble tydeligvis stiftet på en tid der det var et stort behov for en slik forening. De eksisterende foreningene fanget ikke opp, eller imøtekom ikke, den interessen som sportsfiske hadde hos den vanlige mann. Hvilken betydning den sosiale faktoren hadde i stiftelsen av foreningen er usikker. Men at arbeidet kom så fort og godt i gang som det gjorde, kan også tyde på at det var behov for å sette sportsfiske inn i former som også ga sosial uttelling. Vi vet at det sosiale aspektet rundt foreningen har vært viktig for mange gjennom alle de 87 årene den har eksistert, så det ville vært underlig om ikke dette også var en del av det behovet fiskere hadde den gang.
Den Første protokollen!
Dette er den første dokumentasjonen vi har på aktivitet i vår forening. det hadde vært et forberedende møte en uke før stiftelsen der det var sju eller åtte personer til stede. Bjarne Zacariassen var den personen som var mest aktiv og pådriveren for å få dette til. Den første protokollen er ren avskrift og ført i datidens språk. Uten stiftelsesmøtet hadde det ikke vært noen forening. Navnet på foreningen ble vedtatt på møtet.
Et godt valg som hittil har vart i 87 år.