På valg:

2026  –  Leder: Bjørn E. Eik – 35 94 36 28 / 975 29 696 – leder@grenlandsportsfiskere.no
2025  –  Nestleder: Sten Åge Egeberg – 992 39 394 – nestleder@grenlandsportsfiskere.no
2026  –  Kasserer: Harald W. Jenssen – 901 43 415 – kasserer@grenlandsportsfiskere.no 
2026  –  Sekretær: Per Ivar Eidem – 415 41 430 – sekretaer@grenlandsportsfiskere.no 
2025  –  Styremedlem: Dag Natedal – 950 63 393 – styremedlem@grenlandsportsfiskere.no
2025  –  Fiskeutvalget: Bjørn T. Hansen – 906 18 868 – fiskeutvalget@grenlandsportsfiskere.no
2026  –   Hytteutvalget / hyttesøknader: Robert Bærulfsen – 90 65 23 02  – hytteutvalget@grenlandsportsfiskere.no –  hyttesoknad@grenlandsportsfiskere.no
2026  –  Kultiveringsutvalg: Trond Moen – 930 48 321 – kultivering@grenlandsportsfiskere.no
2025  –  Laks- & sjøørretutvalget: Morten Stensrud – 911 42 791 – lakseutvalget@grenlandsportsfiskere.no – 
2025  –  1. Varamann  – Magne Myrvang – 907 84 708
2026  –  2. Varamann – Tor Aschjem  – 975 11 613 – tor@telemarksettefisk.no

Respektér hverandre, våre regler ved fiske og på våre hytter slik at alle trives der de ferdes.

Bjørn Erik Eik
Leder

1. GS vil takke Jakt og Fjellsport for den jobben de gjør i forbindelse med hytteutleie.
2. Styret vil også takke alle som har bidratt til foreningens arbeid i 2024, og ønsker alle tilbake til fornyet innsats i 2025.

• Medlemstallet ved årsskiftet var 1.674. Dette er en reduksjon på 61 medlemmer fra årsskiftet 2023/24.
• Det har vært avholdt 9 ordinære styremøter, budsjettmøte, 2 utvalgsmøter, 9 medlemsmøter, og årsmøte.
• Møtevirksomheten er som normalt.
• Deltakelsen på medlemsmøtene har variert mellom 19 på juni møtet og 70 på april møtet. Gjennomsnittlig er det ca. 40–45 til stede på medlemsmøtene. Interessen for møtene er merkbart større når det er kåsører/foredragsholdere.
• På årsmøtet var det 43 medlemmer til stede.
• Det er utført 15.523 dugnadstimer fordelt på 155 personer. Dette er 1.112 flere timer enn i 2023. Dugnadsånden lever i den beste velgående i foreningen vår !
• Økonomien i foreningen er solid.
• Seniorgruppa arrangerte den tradisjonelle familiedagen ved Modammen også i år med god deltakelse.

---

Dette er Grenland Sportsfiskere

Grenland Sportsfiskere er organisert slik:

1. Hovedforeningen

• Styret. Består av 9 representanter med formann, varaformann, sekretær,
  kasserer og styremedkem. 2 varamenn.
• Utvalgene

1. Undergrupper (Aktivitetsgrupper)

Hovedforeningen
Grenland Sportsfi skere ble etablert i 1937, og har siden den gangen arbeidet for å gi sportsfi skere i Grenlandsområdet gode muligheter for fi ske og rekreasjon.

Våre kjerneområder er Sauheradfjella, Luksefjell og Mofjella nord for Skien og Gjuvsjåområdet på Hardangervidda Vi har også et område i Øyfjell og et hus i Kragerøskjærgården. Laksefi ske i Skiensvassdraget er populært for mange.

For å benytte seg av fi skemulighetene i disse områdene, må en være medlem av Grenland Sportsfi skere. En kan også få kjøpt dagskort, men uten medlemskort får en ikke leid pram, eller leie noen av våre 18 hytter.

BAKGRUNN FOR STIFTELSEN

Det har gjennom de 75 år Grenland sportsfiskere (Gs) har eksistert, vært noen uklarheter om hvorfor Gs ble stiftet, og hvem som var på stiftelsesmøtet. det var allerede to foreninger som arbeidet med jakt og fiske i distriktet, telemark Jeger- og fiskeforening og arbeidernes Jeger- og fiskeforening. en skulle derfor tro at de som var interessert i jakt og/eller fiske kunne få sitt behov dekket i en av disse foreningene. i 10 årsberetningen blir det i åpningskapitlet gitt en beskrivelse som gir innblikk i hva som skiller Gs fra de to andre foreningene. det har ofte blitt hevdet at en jakt- og fiskeforening brukte for mye tid og ressurser på jakt, og alt for lite på fiske. ikke bare tiden, men også pengene som kom inn i disse foreningene, ble brukt til jakt. de som kun var fiskere følte derfor at deres interesser ble ned- prioritert. at årsaken ikke var så enkel, kan vi se av 10 års beretningen. den viser at det også er et spørsmål om ”å høste og så”, og et spørsmål om å høste på riktig måte. før stiftelsen av Gs var det et utstrakt tjuvfiske i våre nærområder. åpnings- linjene i 10- årsberetningen starter slik:
”Jeg vil ei være den, som fra min umoral vil liste, ei mer vil jeg være med på tjuvefiske, sier den omvendte tjuvfisker. En spøkefull regle som var myntet på en av stifterne. Og hvorfor ikke si det like ut, for slik var det før vi fikk sportsfiskerforeninger”.

For å holde oss til 10 årsberetningen: Den beskriver stor interesse for fiske i  distriktet, men viser også at fiske ofte foregikk med ufine metoder. Derfor ble det store motsetninger mellom fiskere og grunneiere. At det var grobunn for GS, var fordi enkelte begynte å tenke annerledes om fiske. De begynte å tenke mer på fiske som sport og ikke som matauk.

Den som i ettertid har blitt tillagt størstedelen av æren for at GS ble stiftet, og som tok initiativet til det første møte der det ble bestemt å opprette en fiskefore-ning, var Bjarne Zachariassen. Han var allerede i gang med slukproduksjon i sin bedrift Elektrosølv, senere omdøpt til Sølvkroken. Både i embetes medfør og av egen interesse, fikk han kunnskaper om sportsfiske.

At begrepet sportsfiske var kommet, og at det hadde en tolkning, betydde også mye. Her er sitat fra 10- årsberetningen:

”Hør bare hedersregler for sportsfiske som blant annet er inntatt i vår medlemsbok: Gleden ved selve fisket uten tanke på økonomisk utbytte av fangsten, særpreger den virkelige sportsfisker.
Han bruker stang, og velger ellers den redskap som gir fisken en sjanse. 
Det krever ferdighet av fiskeren og gir ham den beste sport.”

Akkurat disse linjene viser at GS ikke ble stiftet av det vi vil kalle ”markfiskere”, men av de som drev fiske med andre metoder, med stang og snelle, og aller helst fluefiske. Vi kan se det på de personene som var på det forberedende møte, og de som ble valgt i det første styret. Til tross for dette, ble GS snart en forening for alle med interesse for sportsfiske.

”hver fisk som får gyte i fred kan bli til hundreder av yngel.”

Denne måten å tenke på var radikalt annerledes enn slik det til vanlig ble tenkt om høstingen fra naturen, der all høsting ble sett på som matauk. Fiske på gyte- bekkene om høsten var også vanlig, og var ofte et godt tilskudd til en slunken mat-kasse i mange hjem. Det som gjør at tankegangen allerede da begynte å snu til fordel for et fornuftig fritidsfiske, har flere årsaker. Området er i vekst, og fiske-trykket på de ulike vann blir mye større. En måtte tenke annerledes for i det hele tatt å ha noe og fiske på.

Skitt fiske!