Google har kommet for å bli
Så enkelt er det med den saken. Snart er hele greia gjerdet inn og kameraovervåket fra alle tenkelige vinkler. Sikkerhetsvakter kommer til å fantejage de som ikke har sikkerhetsklarering og formell avtale med Google. Så der har vi satt beina for siste gang.
Når det er sagt, så er det vel ikke selve
området med tyttebærlyng langs gamle
Skådalsvegen vi uroer oss over. Jeg
har aldri brukt det området til annet enn
gjennomkjøring til eller fra Valebø, som
et vakrere alternativ til hovedvegen.
Altså, da jeg hadde bom-nøkkel.
I tidligere år var det hyggelig å lufte
bikkja i de traktene, men det er heller
ikke noe som forstyrrer nattesøvnen min.
Det som derimot gjør meg svært urolig,
er de av våre politikere som ikke helt
forstår hverken kartet eller faunaen
særlig godt. De knappeste vet ikke
engang at rett nedenfor «Googletomta
» så renner en lakseførende elv.
En svært viktig elv. Bliva, eller Bøelva
som mange kaller den, er gyteelv for
ca. halvparten av all laks som svømmer
inn i våre områder fra havet. Og akkurat
den laksen er rødlistet. Akkurat som
havniøye og ål. Selv om jeg ikke akkurat
var klassens beste i fysikk/kjemi da jeg
gikk på Gymnaset, så lærte jeg i alle fall
én viktig ting: Dritt renner alltid nedover!
Det samme gjelder altså knuste
sprengmasser og søle. Og man trenger
faktisk ikke å være så veldig smart for
å skjønne at lange perioder med regn,
som vi de siste årene har hatt mange
av, vil vaske godt ut av denne enorme
tomten.
Både under – og etter at arbeidet
er avsluttet. Og så lenge Bliva ligger
nedenfor denne enorme anleggstomta
er det nærliggende å tro at dette fort
kan bli et problem. I alle fall hvis ingen
forsikrer oss om at dette ikke vil skje.
Man kan jo spørre seg hvor alvorlig man
tar dette på politikernivå, når vi har friskt
i minne det som skjedde for få måneder
siden, da svære anleggsmaskiner kjørte
midt i bekken der oppe og gjorde elva
brun helt ned til utløpet av Falkumelva.
Akkurat da tok ikke elva skade, selv
om det var laks på veg opp for å
gyte. Og elva har vært brun før den –
mange ganger. Men hvordan blir det
i fremtiden? Så vidt jeg vet har aldri
utstrakt anleggsvirksomhet vært til
fordel for noe lakseførende vassdrag.
Altså, med mindre denne virksomheten
gjelder bygging av laksetrapper og
installasjoner som trygger arten og
annen anadrom fisk.
Vi lever i en tid der pengesterke
utbyggere stadig utfordrer naturen.
Det skal bygges i vann, fosser og elver,
og vi som holder oss på «den grønne
siden» – vi som fisker og bruker mye tid
på foreningsarbeid for å bevare våre
viktigste verdier, nemlig fisken og dens
områder – vi har mye arbeid foran oss.
Og bare en ting er helt sikkert: Den
aller største fienden er likegyldighet!
Den dagen vi slutter å bry oss, slutter å
stille kritiske spørsmål, slutter å mene
noe – da har vi tapt. Vi skal likevel søke
kunnskap og forsikre oss om at elver
og vann ivaretas – før vi trykker på den
store, røde knappen. Slik er det også nå.
I GS er vi ganske flinke til å bry oss.
Gjennom konstruktive medlemsmøter,
dyktige utvalg, ufattelig dugnadsånd
og en medlemsmasse som har sunne
og gode holdninger, har vi kommet
langt. Faktisk så langt at det nesten
ikke finnes maken i Norge. En større og
bedre organisert forening skal du lete
lenge etter. Og hvis du lurer på om det
stemmer, så kan du jo Google det!
SKITT FISKE!
